Tips og råd om fortøyning

Slik fortøyer du sikkert ved flytebrygge
Å fortøye båten er ingen kunst, men visse regler er det lurt å følge dersom man skal unngå skader på båten. Det mange ikke tenker over er at også brygger og utriggere kan ta skade dersom jobben ikke gjøres skikkelig. Du vet aldri når uværet kommer, eller hvilke andre påkjenninger båten utsettes for. Mange tenker ikke på hvor fort været endrer seg. Resultatet er ofte slite- og slagskader som lett kunne vært unngått.

I kraftig vind og sjø kommer båter med slark i fortøyningen i bevegelse. Dermed utsettes både kryssholt, tau, utriggere, pullerter og beslag for store krefter og påkjenninger. Flytebrygga beveger seg opp og ned med tidevannet, noe som gjør det viktig å fortøye stramt. Det skal være strekkavlastere (gummidempere) på fortøyningstauene. Da unngår du at rykkingen skader båt og brygge ved mye sjø eller vind.

Alle båter skal ha luftfylte fendre som støtdempere mot fortøyningsbommene. Det anbefales også å fendre båten mot brygga. Da kan du spare penger på plastreprasjoner i baugen. Havnekontoret selger bryggefendring av høy kvalitet til selvkostpris. Disse monteres på fortøyningsbommer og bryggekant med strips. Supplement til luftfylte fendre. De kan spare deg for erglige riper i skrogsidene.

Fortøy alltid for dårlig vær. En kort tamp mot hver av utriggerne i baug og akter (brest), og ett spring (langsgående fortøyning) på hver skuteside skal være tilstrekkelig. Fest det ene springet akter i båten, og springet på motsatt side lenger fremme på båten. Slik hindrer du bevegelse i lengderetningen.

Fortøyningene må ha riktig dimensjon i forhold til båtens vekt, vindfang og hvor utsatt plassen er. Bytt slitte fortøyninger. Husk at tau brytes ned av sol og saltvann.
Ved utriggere på 10 m lengde skal det være to kryssende spring på hver side av båten.
Båt med motorbrønn bør ikke fortøyes mot utsatt vindretning da vann kan komme inn via selvlens hull og føre til at båten synker.

PS: Har du slurvet med fortøyningene risikerer du avkortet forsikringsoppgjør. Båtforsikring er ikke som bilforsikring. Om din båt skader naboens båt dekkes ikke skaden av din ansvarsforsikring. Naboen må betale for skader du har påført ham. Det er ikke populært…

Artikkel med gode illustrasjoner og bilder: http://www.grota.no/wp-content/uploads/fortoy-for-storm.pdf
Litt om forskjellige typer tauverk: http://www.hvordan.no/29271/hvordan-velge-riktig-battau
Hvordan få tauverk til å vare lengst mulig: http://www.hvordan.no/29238/hvordan-vedlikeholde-battau
Forskjellige måter å kveile båttau på: http://www.hvordan.no/29240/hvordan-kveile-tau
Pålestikket: http://www.hvordan.no/29168/hvordan-utfore-palestikk