Ofte stile spørsmål (FAQ)

1. Hvordan søker jeg om kommunal båtplass? Svar: Last ned søknadsskjema (skrivbar PDF), fyll ut og send til Havnekontoret. Når opplysningene er registrert vil du få få tilsendt faktura for oppføring på venteliste. Årlig gebyr for å opprettholde søknaden. Du vil bli kontaktet når vi kan tilby en egnet plass til omsøkt båt.

2. Hvor lang ventetid er det? Svar: Varierer fra år til år, avhengig av hvor mange som sier opp leieavtalen eller stiller plassen ledig til fremleie, samt hva slags båt du søker plass til. Dersom båten har “ordinære mål” og passer inn på en “standard plass” kan vi på bakgrunn av erfaring si at ventetiden er 2-3 år for fast plass (forutsatt bosatt i Vestby kommune). Fremleieplass kan trolig løses allerede for kommende sesong. De fleste starter med fremleieplass (plass som fast leietager ikke skal benytte denne sesongen) i påvente av fast plass. Utover sommeren hender det vi har plasser ledig for korttidsutleie eller ut sesongen.

3. Hvor stor bred og lang båt kan jeg ha på plassen? Svar: Tillatt plass-/båtlengden reguleres av flere forhold. Plassbredden måles senter-senter og fortøyningsbommer er inkludert i plassmålet. I tillegg til båtens største bredde kreves ca 50 cm for slingring og fendring. Hovedregelen er båtlengde lik bomlengde. På beskyttet plass (vær/vind/bølger/manøvrerbarhet) kan inntil 1/3 overheng tillates. Norm er beskrevet på søknadsskjema. Se også bryggeleverandørens anbefaling under “skjema/oversikter”.

Det er normalt 29 meter mellom flytebryggene. Med fortøyningsbommer og båter på begge sider blir det fort trangt og vanskelig å manøvrere dersom enkelte båter “stikker ut”. Vind og strøm stiller store krav til manøvrering mellom bryggene og inn-/ut av båsene). Hva slags båt(er) som ligger på motsatt bryggeside og på inn-/utsiden av båsen du leier spiller også inn ved evt. behandling av eventuelle dispensasjoner.

Evt. slepejolle og daviter inkluderes i båtlengde/plassens maxmål. Jolle tillates ikke lagt på brygge/fortøyningsbom. Vi vil unngå hindringer som vanskeliggjør ferdsel og manøvrering. Jolleplass (skråning mellom brygge ND-NI) kan leies av havnekontoret.

Våre fortøyningsbommer er 5, 6, 8 og 10 m lange. Plasser med gangbare utliggere i strekkmetall tåler noe mer belastninger enn ordinære fortøyningsbommer. 3 og 3,5 m plassene har normalt 6 m bommer. 4,0 og 4,5 m plasser har normalt 8 m bommer. 4 og 4,5 m plassene har normalt 8 m bommer hvorav en gangbar. Tillatt båtlengde inntil 10,3 m. 5 m plassene ved brygge NB og SD har 2×10 m gangbare bommer.

4. Hvor er de “beste” plassene? Svar: Det er helt individuelt. Dypere enn 1,70 m i Son havn Nord kan gi problemer med kjøl i mudder eller moringer/kjettingstrekk ved ekstremt lavvann. Enkelte plasser er kun for gruntgående båter. Son Havn Syd har ubegrenset dybde.

Son havn Syd (pir SB, SD, SE og SF) har landstrøm til batterilading, inntil 900 w, (alle dager mellom kl 0600 og 1200) inkludert i leien.
Leietagere ved brygge NB i Son havn nord kan inngå avtale med havnekontoret om kjøp av strøm gjennom individuell forbruksmåler.

Ved øvrige brygger i Son Havn Nord er det ikke landstrøm. Skjøteledninger over bryggene med tyvtilkopling på stolpene tilhørende Sonskilen Båthavn AS er ikke tillatt. Stor fare for jordfeil, galvanisk tæring og snublefeller. Eventuelle skjøteledninger blir fjernet og kastet uten varsel. Mislighold av leieavtalen som kan medføre oppsigelse.

5. Hvorfor sendes sesongleiefaktura på vinteren? Svar: Kommunestyret påla administrasjonen i 2009 havneåpning 1. april (mot 1. mai tidligere år). Det medførte at alt arbeid med plasstildeling, fakturering og øvrige administrative oppgaver må starte tilsvarende tidligere.

6. Kan jeg låne bort plassen jeg leier? Svar: Nei. Plassen kan kun benyttes av båt registrert på leietaker. Båten skal være registrert i godkjent båtregister (NRSS Småbåtregister eller NIS/NOR), påsatt kjennemerker og minimum ansvarsforsikret i leietakers navn. Leietaker har ikke rett til å overdra, fremleie eller låne ut plassen. Med ca 1000 plasser hadde det raskt blitt kaotisk om alle kunne lånt bort plassen de leier til en “bekjent” for kortere eller lengre tid.

7. Hvor er septiktømmestasjonen og hvordan bruker jeg den? Svar: Septikstasjonen ligger i Son Havn Nord. På søndre hjørne av brygge NA, ved blokkene i Havnegata. Vaskeplass med strøm til støvsuger etc. Gode longside fortøyningsmuligheter. Dybde ca 2,5 m.

Dørkoden står i brev sammen med årets kvitteringsmerke og på kvitteringsdel for gjestehavnsleie. Vacumsuger septiktank via båtens “waste” lokk. Enkel brukermanual, tørkepapir og engangshansker inne på veggen. I Vestby havnedistrikt er det siden 2003 totalforbud mot sjøtømming av båttoaletter.

8. Når åpner havna? Svar: Værforhold og vedlikeholdsbehov styrer det meste. Isløsning og vårflom i Såna må være over før vi får klargjort og åpnet anlegget i nord. Gjestehavna med serviceanlegg prioriteres for påskegjester. Resterende tilstrebes klargjort rundt 1. april. Mye avhenger av hvilke is-/vinterskader som må utbedres og hva vi må leie inn underleverandører med kran og lekter for å ta seg av. Klargjorte brygger meldes fortløpende på nettsiden.

9. Hvor kan jeg levere spillolje, bunnstoffrester og båtbatterier o.l? Svar: Miljøfarlig avfall leverer du på stedet du har opplagsplass og utfører båtpussen. Driver av opplagsplassen plikter å ha egen mottaksordning. Opplagsplasser i nærområdet med godkjente mottak er Sonskilen Båthavn, Søndre Brevik Båthavn og Kjetils Trebåtbyggeri. Om du tar båtpussen hjemme skal du levere spesialavfallet på gjenbruksstasjonen i kommunen der du bor.

Den kommunale havna leide tidligere plass i “mottak for miljøfarlig avfall” hos Sonkilen Båthavn AS. Garasjebygg med rulleport inne på opplagsområdet. Adgang med nøkkelkort (samme som til innkjøringsbommen).

Leier du sommerplass i den kommunale havna og bytter for eksempel batteri eller motorolje i løpet av sommersesongen, hjelper havnekontorets ansatte deg med mottak. Ta direkte kontakt med havneadministrasjonen.

10. Finnes det en båtslipp/utsettingsrampe i nærområdet? Svar: Ja, det er to private ramper i nærområdet. Sonskilen Båthavn ved brygge NC og Søndre Brevik båthavn.

11. Kan jeg få betalingsutsettelse eller delbetale havneleien? Svar: Nei. Vestby kommune tillater ikke deling av havneleiefakturaer. De administrative ressursene ved havnekontoret forsøkes holdt på et minimum. Vi prøver å tilby kommunale båtplassene så billig som mulig, til selvkost for kommunens innbyggere. Det blir da viktig at vi ikke bruker for mye tid på administrasjon og ikke har for store tap i form av plasser uten inntekt. Dersom det åpnes for deling av faktura vil nødvendigvis del to komme inn i sesongen. Etter at plassen er tatt i bruk. Dersom siste del av leien ikke blir betalt står kommunen omtrent maktesløse i forhold til å få inntekter på plassen resten av sesongen. Kommunal båtplass er en “ikke lovpålagt tjeneste” som ingen har krav på. En faktura for sesongleie av en båtplass man har hatt en stund bør ikke være en uforutsett regning. De fleste har kontroll på når denne kommer. Det vises for ordens skyld til relevante bestemmelser i leie- og ordensreglementet.

12. Hvordan går jeg frem for å søke plassen stilt ledig til fremleie? Svar: Leiekontrakten må gjelde “fast plass” og sesongleien må være betalt. Send kopi av innbetalingen sammen med en kort søknad hvor det fremgår hvilken brygge og plass, kundenummer, bankkontonummer for refusjon og om du har hatt plass fremleid tidligere. Dersom plassen blir utleid som fremleieplass refunderes inntil 75% av leien etter årets sesong.

13. Hva skjer om jeg ikke betaler sesongleien? Svar: Leieavtaler løper inntil de blir sagt opp. Avtaler som ikke er sagt opp innen 1. januar blir fakturert. Fakturering skjer automatisk fra kommunens sentrale økonomisystem. Etter forfallsdato sendes det ut inkassovarsel. Dersom inkassovarselet ikke blir betalt til forfall oversendes kravet til inkasso. Utleier kan si opp leieavtalen uten nærmere varsel.

14. Hvorfor bør man kaskoforsikre båten? Svar: «Skyldspørsmålet» for båt er annerledes enn for bil. Selv om en annen båt kjører rett inn i deg, kan du ende opp med regningen. Som båteier må du ofte betale for skader på egen båt, selv om skaden er forårsaket av andre. Dette er annerledes enn det vi er vant til fra bilforsikring. Her er en bileier per definisjon ansvarlig for skader som bilen har gjort mot noe/noen, uavhengig av om føreren kan bebreides. En båteier derimot, er kun erstatningsansvarlig hvis man har vært uaktsom eller har direkte skyld i skaden. Det betyr at hvis en annen båt kjører rett inn i deg på grunn av teknisk svikt (som for eksempel at girvaieren plutselig løsner eller styringen låser seg), får du ikke erstatning, siden båtføreren ikke har skylden for skaden. Det samme gjelder om båten din ligger i opplag og en annen båt velter oppå den. Også da må du betale for skaden selv, siden årsaken var vær og vind og ikke noe den andre båteieren har gjort. Med en kaskoforsikring er du dekket både ved skader på egen båt og ved skader på egen båt som er forårsaket av andre.